De Nordiske Språkene

kapittel 10

1. Jeg tror grunnen til at vi nordmenn i undersøkelser forstår nabospråkene best, er fordi vi har vært i union med begge de to landene som hovedsåpråkene i Norden tilhører, både Sverige og Danmark. Det at begge landene da sikkert har lagt igjen ord i vårt språk, og at vi i tillegg er vant til å høre forskjellige varianter av vårt eget språk i dialekter fra ulike deler av landet, tror jeg har gjort at de fleste nordmenn har utviklet et slags språkøre for de nordiske språkene. Foreksempel har det norske og nynorske språket store likheter med svensk, mens det norske skriftspråket har større likheter med dansk. Nettopp det at vi alltid har «sittet» mellom de to nabolandene, både i unioner og i geografisk plasering, tror jeg er grunnen til at vi, sammenliknet med danskene og svenskene, forstår våre nabospråk best.

2. Om vi skulle fornorsket bynavnet Stockholm ville det nok sett litt ut som: Stokkholm.

3. Av tekstene jeg leste på side 272, syntest jeg den danske teksten var vanskligere å forstå, da den brukte ord jeg hadde problemer med å koble opp mot norsk. Ord som bange og skrab var vanskelig å se forståelsen av i starten, men teksten som en helehet var ganske grei å skjønne, så ordene i seg selv trengte ingen oversettelse for at jeg skulle forstå hva teksten handlet om.

4. Kapittel 10 fra side 270 til 275 handler først og fremst om forskjellene på de nordiske språkene, både i tale og i skrift. Kapitellet forteller også at det er nordmenn som forstår sine naboer i i de nordiske landene best, og forteller oss hva noen av grunnene til dette kan være. På sidene 276 til 279 handler det om formlæren til dansk og svensk skriftspråk, og at de i forskjell til det norske skriftspråket ikke har tre kjønn, men to; et felleskjønn og et intetkjønn. Sidene forteller oss også litt om vanlige ord som betyr forskjellige ting på norsk, dansk og svensk, og hvilke misforståelser dette da kan lage. Svensk har for eksempel mange importord fra frankrike, som det kan være vanskelig for nordmenn og dansker å fatte betydningen av med en gang. Videre i kapittelet blir vi fortalt litt om islandsk og færøysk, og etter å ha prøvd å lese de to tekstene på side 278 og 279, mener jeg at færøysk har en tettere kobling til norsk enn det islandsk har.

5. Lånord: ord man tar rett fra et annet språk
   importord: ord man tar til seg, og forandrer litt på, foreksempel fra fransk
   kasususpråk: tilfeldig i setningen hvor substantiv og verb plasseres, fordi både substantiv og verb har bøyninger som indikerer hva som skjer. Norrønt er et slik kasusspråk. Norsk er ikke et kasusspråk.