fant en liten oppdatering Panorama burde ta med i neste utgave, nemlig en oppdatert oversikt over de forskjellige minoritetene i Norge. Gruppen med polakker er ikke representert i Panorama, noe som jeg mener klart viser hvordan arbeidsinnvandringen i Norge har utviklet seg. Jeg klager ikke, tvert i mot! Velkommen, alle våre nye landsmenn ^^

Om 50 år

Samfunnet vårt utvikler seg bare mer og mer i én retning. En internasjonal retning. Spørsmålet vi fikk i dag var om vi trodde engelsk ville bli det mest brukte språket i Norge om 50 år. Jeg kjenner et stikk i hjertet da jeg selv ikke ser en annen utvikling. For det er trist at vi skal miste språket vårt på en slik måte. Ikke bare mister vi språket i seg selv, men også en del av den kulturelle arven vår. Vi mister mer enn bare ord og uttrykk - vi mister identitet.
I dagens samfunn viskes forskjellene mellom nasjonalitetene ut, på godt og vondt. Daglig møter vi engelsk på skolen, i media og gjennom aktiviteter og fritidsinteresser. Det jeg frykter, men som det likevel er fare for at skjer, er at det norske språket vårt skal avsettes og bli et sidespråk de kommende generasjonene vil lære på linje med dangens undervisning i fransk og spansk, at norsk skal bli et sidespråk elever i skolen klager like mye på- og ikke ser nytten av, slik vi i dag gjør med nynorsk. Det jeg frykter er at vi skal sette til side vår indentitet og velge det internasjonale samfunnet til fordel for vår egen kultur.
Jeg mener at et menneskets kulturelle arv er en av de viktigste komponentene som utgjør han eller henne. Hvva skjer om vi glemmer hvem vi er?

Selvfølgelig forandrer samfunnet seg, det har det alltid gjort. Noen mener det forandrer seg mot det bedre, andre mener det går mot det verre; ueneigheter har alltid eksistert. Derimot jeg tror mange unvdervurderer verdien av det norske språket vårt. Jovisst er det kult å kunne prate flytende engelsk med en snerten aksent og lure hvem som helst til å tro man er engelsk, men hvis vi glemmer vår identitet, hvem vi egentlig er, som nordmenn og en del av den norske kulturarven, mener jeg vi mister en stor del av det som gjør nordmenn til et så unikt fenomen verden over. Vi mister noe verdifullt. Hva ville vel engelsk vært uten ord som telemark og fjord? Hva ville vel WHO vært uten Gro Harlen Brundtland? Hva blir Norge uten norsk?

jeg mener et mer og mer internasjonalisert samfunn har både positive og negative sider jeg ikke nå skal gå inn på. Samtidig mener jeg også at i tillegg til å være inernasjonal, og med en stor interesse for andre språk slik som russisk og engelsk, at norsk alltid vil være «mitt språk», samme hvor jeg ferdes.
Jeg er norsk, jeg er stolt. Jeg prater norsk til jeg dør.

Tøm teksten s. 280

1.Rikstalemål er et felles nasjonalt talemål som brukes i offisielle sammenhenger

2.Nabospråkforståelse går ut på forståelsen av de nordiske nabospråkene svensk, norsk og dansk. Nordmenn har i følge en undersøkelse i 1976 best nabospråkforståelse, noe som tilsier at nordmenn forstår både svensk og dansk bedre enn dansker og svensker forstår norsk og hverandre.

3.Sverige har mange importord fra fransk på grunn av det tette kulturelle kontakten mellom Sverige og Frankrike, spesielt på 1700-tallet. Da den franske generalen Karl Johan ble konge i 1818, satte dette også sitt preg på det svenske skriftspråket.

4.Det urnordiske språket har en lang historie bak seg i norden, og var utbredt over hele skandinavia fra ca år 0 til ca år 900. Etter dette splittet språket seg i fire retninger; gammelnorsk, gammelsvensk, gammeldansk og gammelislandsk.

6.Islandsk har beholdt det gamle språket, og har nermest holdt seg uforandret siden splittelsen av språkene mellom 700 og 900 e.kr. Hovedforskjellene mellom norsk og islandsk er at islendingene har en del ekstra bokstaver det norske språket ikke har lengre, og at det norske språket er mer påvirket av dansk og svensk, samtidig som at det også har en del låneord fra engelsk.

De Nordiske Språkene

kapittel 10

1. Jeg tror grunnen til at vi nordmenn i undersøkelser forstår nabospråkene best, er fordi vi har vært i union med begge de to landene som hovedsåpråkene i Norden tilhører, både Sverige og Danmark. Det at begge landene da sikkert har lagt igjen ord i vårt språk, og at vi i tillegg er vant til å høre forskjellige varianter av vårt eget språk i dialekter fra ulike deler av landet, tror jeg har gjort at de fleste nordmenn har utviklet et slags språkøre for de nordiske språkene. Foreksempel har det norske og nynorske språket store likheter med svensk, mens det norske skriftspråket har større likheter med dansk. Nettopp det at vi alltid har «sittet» mellom de to nabolandene, både i unioner og i geografisk plasering, tror jeg er grunnen til at vi, sammenliknet med danskene og svenskene, forstår våre nabospråk best.

2. Om vi skulle fornorsket bynavnet Stockholm ville det nok sett litt ut som: Stokkholm.

3. Av tekstene jeg leste på side 272, syntest jeg den danske teksten var vanskligere å forstå, da den brukte ord jeg hadde problemer med å koble opp mot norsk. Ord som bange og skrab var vanskelig å se forståelsen av i starten, men teksten som en helehet var ganske grei å skjønne, så ordene i seg selv trengte ingen oversettelse for at jeg skulle forstå hva teksten handlet om.

4. Kapittel 10 fra side 270 til 275 handler først og fremst om forskjellene på de nordiske språkene, både i tale og i skrift. Kapitellet forteller også at det er nordmenn som forstår sine naboer i i de nordiske landene best, og forteller oss hva noen av grunnene til dette kan være. På sidene 276 til 279 handler det om formlæren til dansk og svensk skriftspråk, og at de i forskjell til det norske skriftspråket ikke har tre kjønn, men to; et felleskjønn og et intetkjønn. Sidene forteller oss også litt om vanlige ord som betyr forskjellige ting på norsk, dansk og svensk, og hvilke misforståelser dette da kan lage. Svensk har for eksempel mange importord fra frankrike, som det kan være vanskelig for nordmenn og dansker å fatte betydningen av med en gang. Videre i kapittelet blir vi fortalt litt om islandsk og færøysk, og etter å ha prøvd å lese de to tekstene på side 278 og 279, mener jeg at færøysk har en tettere kobling til norsk enn det islandsk har.

5. Lånord: ord man tar rett fra et annet språk
   importord: ord man tar til seg, og forandrer litt på, foreksempel fra fransk
   kasususpråk: tilfeldig i setningen hvor substantiv og verb plasseres, fordi både substantiv og verb har bøyninger som indikerer hva som skjer. Norrønt er et slik kasusspråk. Norsk er ikke et kasusspråk.
   
   

Adjektivhistorie

Her kjem adjektivhistoria til Sondre, Michelle og meg:

Det var ein gong ei feit jente som heit Lisa. Ho likte å gå på den grisete skulen sin. Ho var veldig ekkel og nydeleg. Ein dag ho skulle på skolen møtte ho den hensynslause vennen sin Kari. Kari hadde høygravid gossip. Ho fortalde at den blå Maria hadde gjort noko veldig genialt på ein møkkete fest i helga. Lisa blei veldig kåt over denne morosame nyheiten, og bestemte seg for at ho måtte snakka med den klumpete Maria. Så fort den rennande skuledagen var over, ringde ho den nerdete Maria for å avtale eit møte. Den facebookavhengige Maria virka veldig uspiseleg over det som hadde skjedd, og fortalde den tasty Lisa om alt som hadde skjedd. Lisa vart skummel og dristig. Dagen sluttet med at Lisa vart veldig vågal.

:)

Oppgåver - Håvamål

1. liste over leveregler uttrykt i Håvamål:

• kunnskap er viktig
  
• ikkje bra å drikke for mykje øl
  
• jo meir du drikk, jo mindre veit har/får du i hovudet
• ryktet forsvinn aldri(i dette tilfellet gjetord, som i eit godt rykte)
• døden er sikker uansett

eg meiner at vers nr 11, som omhandlar både kunnskap og øl drikking er det viktigaste verset:

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje
Med låkare niste
du legg kje i veg
enn overdrykkje med øl

Kunnskap er viktig, og eg meiner man ikkje kan bere med seg noko betre ein vit gjennom livet. Om man møter på problem gjennom livet, er det betre å løyse ting enn å prøve å gløyme problema ved å ty til øl og liknande.

2.

Norrønne bokstaver og uttale

Norsk stammer fra Norrønt, men et sted på veien mistet vi noen bokstaver fra alfabetet vårt som er ganske viktige for å kunne lese og forstå norrønt. Nendenfor skal jeg nå ta for meg tre av de bokstavene som brukes i norrønt, men som ikke lenger finnes i norsk:

ð - th lyd, som i det engelske there: Guðrún (Gudrunn)

Þ - nok en th lyd, men mer som en f, slik som i det engelsk ordet think : Þú (du)

œ - lang ø lyd